Regenerativt landbruk

Det regenerative landbruket er en fellesbetegnelse for landbrukspraksiser som har utviklet seg som en reaksjon på de utfordringer bønder rundt om i verden nå står ovenfor. Landbruket er den aller største forvalteren av verdens landressurser, samtidig ser vi  globalt at måten vi produserer mat bidrar til flere tonn erosjon av matjord enn tonn med mat. Noen land opplever ekstreme tørker med påfølgende gress og skogbranner. Andre steder opplever flom og ekstremnedbør. De økonomiske forutsetningene for å produserer mat er svært dårlige og gjeldsbyrden i landbruket vokser, og med sviktende avlinger sitter landbruket igjen med høyere selvmordsrate enn noen annen bransje. Oljepriser øker, biologisk mangfold med pollinerende insekter forsvinner. Multi-resistente bakterier og parasitter utvikler seg og mat som skulle bygge opp sunne mennesker gjør oss isteden  syke. Gjennomsnittsalderen i landbruket er over 60 år og landsbygda legges ned.  I store deler av verden er ødeleggelsen av agro-økosystemene så stor at naturens egen evne til rehabilitereing ikke lenger strekker til.
Dette krever handling og løsninger verden ikke tidligere har sett og det krever at hver enkelt tar et ansvar, et ansvar til handling. Vi liker å kalle det bondens nye mandat.
Det regenerative landbruket handler ikke om hvilke metoder man skal bruke, det handler snarere om utfallet. Et regenerativt landbruk er ikke regenerativt med mindre det bygger opp igjen naturen. Men å bygge opp igjen naturen er alene ikke nok, når vi mennesker er uløselig knyttet til den. Derfor definerer vi det regenerative landbruket som følger: Muliggjøre høyeste tenkelige vitalitet i økosystemene samtidig som menneskelige behov tilfredstilles effektivt.